Category Archives: Italy

#diary #question #money #skattelister #trondheim #ThereseJohaug #DarioFo #BobDyland

There is no woman among the 20 persons in Trondheim who earn most.
http://www.vg.no/spesial/2016/skattelister/
What does it mean?

Moreover, Therese Johaug results positive to Doping test; Bob Dyland get Nobel prize in literature

And most important, Italian Nobel Prize winner  Dario Fo is dead.

“Vi riempirete gli occhi di parole!” “E ogni sera con la sua mamma”. E a me si riempiono gli occhi di lacrime.

Qualcuno mi consiglia un bel libro in italiano?

E’ difficile che compri un libro che poi non mi piace, perche’ prima scarico un estratto e leggo l’estratto. Ma Se chiudo gli occhi di
di Simona Sparaco lo trovo noioso e scontato e non riesco a finirlo. Non mi piace. Ho scaricato l’amante giapponese dell’Allende, non mi esalta. Che faccio lo compro?

51mmw-ht9al

Facts and questions about #prostitution and #familyday #Roma #Rome #Italia

fact 1 – One million persons were expected at family day to protest against homosexual unions yesterday 30/1.

fact 2 – According to this blog there are 120.000 women who are exploited by prostitution business in Italy.  Of these 37% are in an age range of 13 – 17 years old.

fact 3 – Prostitute clients are 2.5 millions according to redattore sociale and 9 millions according to panorama.

Question 1 – Should family mean love and not judgement of other people and prostitution?

Question 2 – Since judgement comes from ignorance, what can Italy do to fight ignorance?

#life #italiano #aldamerini #poesia volta pagina e goditi la vita

Quando gli altri ti capiscono nel modo sbagliato,
non perdere il tempo a giustificarti.
Volta pagina e goditi la vita,
perché chi ti conosce bene non ti fraintende mai

Alda Merini

I have blogged too much about work. Today I relax with coffee, book, a bit of social media. I read this sentence by an artist I love. I wonder if she is translated to Norwegian. I attempt a translation. Nynorsk would be better but I do not have the competence for this. Try bokmål.

Når noen forstår deg på feil måte
Ikke bruk tid til å rettferdiggjøre deg selv.
Gå videre og nyt livet
fordi den som vil deg godt vil aldri misforstå deg

#reply I Rizzante

Un giorno di luglio di pioggia Scandinava. Dentro il dipartimento siamo quattro gatti. Finalmente una giornata per studiare, le Communication of ACM sul tavolo, google e youtube aperti. Voglio imparare di piu’ su Reply mi son detta spesso durante queste vacanze estive per me gia’ terminate. Vorrei scrivere un blog post su Tatiana Rizzante, vera donna leader nel mondo dell’informatica globale. Ma i click mi portano al presidente Mario Rizzante. L’articolo e’ vecchio di sei anni. Adesso il gruppo Reply di diependenti ne ha piu’ di 6000. Intuivo che non era un ex studente del Politecnico il presidente, ho percepito da quei pochi incontri che ha un’aura speciale. Non avrei mai intuito che e’ un ex operaio FIAT. E ora mi interessa ancora di piu’.

July in rainy Scandinavian. Within the department few persons. Finally a day to study. Communication of the ACM on the table, google and youtube open. I want to learn more about Reply I often said to myself during these summer holidays. I thought I should write a blog post aboutTatiana Rizzante, true global ICT female leader. But clicks lead me to President Mario Rizzante . The article is six years old . Now the Reply group has more than 6000 employees. I sensed that the President was not a former student of Politecnico di Torino, I perceived from the few meetings that he has a special aura . I would never have guessed that he is a former FIAT worker who started to work 16 years old. And now I am even more interested.

To be continued.

ICT Proposers’ Day | 9-10 October 2014 @idintnu @ntnu #ict

A networking event in Florence, Italy on 9th and 10th October 2014 to promote European ICT Research & Innovation, focusing on the Horizon 2020 Work Programme for 2015. This event is free of charge. It will focus on the Horizon 2020 Work Programme 2015 in the field of Information & Communication Technologies. It offers an exceptional opportunity to build quality partnerships as it will connect academia, research institutes, industrial stakeholders, SMEs and government actors from all over Europe.

IDI encourages all scientific staff, including PhD students to participate. Notify me/Agnar if you plan to participate.

.ps today is the biggest vacation day in Italy, Ferragosto. But working day in Norway, that is why I blog about working matters. Buon Ferragosto a tutti.

#it #kvinnedag #kronikk @idintnu @ntnu http://t.co/lyrMhCl1N7

Kronikk lørdag 8. mars 2014

8. mars: Gleden av å være kvinne i IT-verdenen

Det var sent på 70-tallet, vi var på latinskole, feminismen hadde jeg ikke hørt noe om. En matematikkprofessor lærte oss å programmere Texas Instruments T54.

Hun fortalte oss om nuller og enere, og hennes tidligere liv som forsker på universitet i Pisa. Hun hadde ikke fått fast jobb som forsker. Vi tastet enkle algoritmer og grønne tall, og ventet i spenning og gledet oss over resultatet. Neste time var gammelgresk og latin. Kjærlighet var overalt, in the air, i tallene, i meldinger som vi vekslet mellom pultene med et system av tråder som vi hadde laget selv. Jeg var så heldig at jeg kunne gå på en god skole, med gutter og jenter. Vi var ikke klar over at vår matematikkprofessor var en pioner og at også vi var pionerer.

Livet var herlig. Jeg begynte å studere informatikk i en ny parallellverden sammen med 1200 studenter fra resten av Italia. Av den grunn alene vil jeg aldri angre på at jeg begynte med informatikk. Professorene våre var de som bygde den første italienske datamaskinen, CEP. Det var de som hadde ledet evolusjonen av moderne datamaskiner, fra rør, transistorer og integrerte kretser til mikroprosessorer. Vi var jenter og gutter. «Gender was not an issue». Vi programmerte sammen, og våre moduler snakket sammen. Noen ganger hadde vi feil som vi ikke klarte å fikse, og vi kranglet og skyldte på hverandre. Jeg gråt alltid litt, men jeg ga meg sjelden.

Rundt 1990, da Berlinmuren falt og Gulfkrigen forandret verden, satt jeg i en lab og bygde software-systemer. Kunden ville ha et e-post-system som skulle passe til OSI X400. Det skulle være i stand til å behandle 12 meldinger i sekundet. I 1988 eksisterte e-post allerede, og Internett, selv om det ikke var kommersialisert. Det å bygge et nytt e-post-system var et kolossalt prosjekt, men problemene var noen av de samme som vi hadde angrepet – men ikke løst – da vi gjorde prosjekter på universitetet. Det store problemet var kunden. Dessverre var det ikke bare én, men mange menn som snakket lite, og de var alltid utålmodige når de snakket med oss. Kunden var et mellomledd mellom oss og bankene som ville ta i bruk produktet vårt, sammen med systemer som eksisterte fra før. Vi programmerere var unge kvinner og menn, men jeg begynte å legge merke til at sjefene var menn, og at mine venninner begynte å velge seg til andre jobber.

Det var på dette tidspunktet at jeg søkte om et stipend fra det italienske Utenriksdepartementet for å jobbe i ett år som gjesteforsker ved NTH i Norge. Jeg begynte å jobbe sammen med andre master- og doktorgradsstudenter på et prosjekt som skulle hjelpe programmerere i deres arbeid. Plutselig var det veldig få jenter rundt meg. Om det var på grunn av miljøet på NTH, fordi vi var på 90-tallet eller fordi jeg hadde kommet inn i forskningsverdenen er vanskelig å si.

At det var få kvinner i IT-verdenen begynte å oppleves som et stort problem. Man satte i gang tiltak, både på NTNU, nasjonalt og internasjonalt. I 2002 fikk jeg en av de siste professorater øremerket kvinner før det ble ulovlig med slikt i Norge. Jeg var 37 år gammel, professor i store programvaresystemer, mor, forsker, husmor, lærer og utlending. Jeg har tatt en del initiativer, noen få har vært suksesser. Men, jeg har opplevd å få avslag som har fått meg til å sitte kraftløs i flere dager.

En gang fikk jeg tilbakemelding på en søknad jeg hadde jobbet med i fire år. Jeg hadde forsket og samarbeidet med dyktige kolleger og studenter, skrevet artikler og deltatt i utvikling av digitalkunstinstallasjoner. Allikevel, avslaget lød slik: «Prosjektsøknaden viser at søkeren ikke har kunnskap om vitenskapelige metoder, og prosjektet blander vitenskapelige- og kunstbegreper».

Det har gått tre år siden avslaget. Nå klarer jeg å le av hvor skuffet jeg var, og av hvor mye jeg skammet meg over at noen av mine kolleger hadde sett en slik tilbakemelding. Når jeg tenker meg om er jeg klar over at slike søknader har 10 prosent mulighet til å bli finansiert, mens de resterende 90 prosent får avslag og blir kritisert. Selv prøver jeg å gi tilbakemeldinger på en slik måte at andre skal unngå å gå gjennom depresjoner og miste kjærligheten til IT og forskning.

At det er få kvinner i IT-verdenen er en stor utfordring som bare blir større siden IT-systemer blir viktigere og viktigere. Fra 1. august 2013 har jeg vært instituttleder ved Institutt for Datateknikk og Informasjonsvitenskap. Nyhetsteksten sier at jeg er den første kvinnelige instituttlederen på Datateknikk, den første som har mastergrad og doktorgrad fra utlandet, og til og med den første som ikke er fra Norge. Jeg føler meg ikke som en forkjemper. Jeg er en vanlig dame som gråter og ler.

Jeg har gleden av å være sammen med smarte studenter. Og jeg har fremdeles kjærligheten til IT. Jeg tror at det ikke er så farlig om noen kritiserer meg for at jeg blander kunst med vitenskap, fordi kunst og vitenskap egentlig er det samme. De er begge en form for kjærlighet og vilje for å bringe frem kunnskap. Jeg er instituttleder, men jeg leker meg med IT og kunst. Jeg tror at kunstprosessen som skapes ved gjenbruk av gamle materialer og programvare er et middel for å utforske kreativ og sosial innovasjon.

Facebook har nettopp betalt 115 milliarder for å kjøpe WhatsApp. Kjøpesummen er i størrelsesorden en tiendedel av hele det norske statsbudsjettet. Hva skjer nå? IT-revolusjonen har nettopp startet. IT trenger flere og flere dyktige kvinner som vil forme IT-fremtiden.

#Riccarelli Ugo #IlDolorePerfetto #libri

Il Kindle in italiano, un nuovo mondo. Non so cosa scegliere, google “premio strega”, viene fuori Il Dolore Perfetto. Il titolo mi fa paura, ma Ugo Riccarelli, nato in Piemonte fissuto a Pisa, mi incuriosisce e inizio. Inizio una settimana che oltre a mangiare, lavorare e il minimo indispensabile, leggo. Leggo di Rosa, Ulisse, Annina, i vari Ideale, i vari Sole, l’Oreste. Si mescolano alle Fernande e ai Fernandi morti di Spagnola di cui parlava mia nonna. Il maestro e’ il mio bisononno che i fascisti gli buttavano giu’ i mobili dalla finestra. L’Ulisse e’ l’altro mio nonno. Il Colle e’ Pescia, forse Barga. L’Ucraina e’ la Norvegia, che qualsiasi fiume ti sembra il tuo fiume. La macchina Liberta’ sono i motori che erano la nostra poesia prima che arrivassero i computer. Finisco il libro e accendo San Remo. I miei compagni di classe son con me su facebook a ridere del mago Silvan. La macchina della vita, Liberta’.
image