25. April 1989 for første gang i Norge. Flybilletten koster en million og firehundretusen lire. Reisen består av 4 flyreiser og 5 flyplasser: Pisa, Milano, Copenhagen, Oslo Fornebu, Trondheim. Jeg har ikke engang et bilde av de seks dagene men jeg kan rekonstruere det meste ved hjelp av min hukommelse og min dagbok. Even Andre’ med skinnende lær slippers som roper Letizia når jeg kommer inn i Elektro, Reidar Conradi i en stripet blå skjorte, guttene som programmerer for kundestyrt prosjektet når jeg kommer onsdag morgen til Gløshaugen, kledd som en italiener i 80-tallet, med en blomstret skjorte, miniskjørt, øyne med mascara. Jeg elsker Elektro fra første stund.
Jeg forstår lite engelsk og de norske bokstaver  æ ø å virker rare. Men følgende søndag er jeg i Estenstamarka og går uten maskare. Jeg sover på sofa i Erling Skakkes Gate under et skjelett, jeg eier en oransje bok for å lære norsk og jeg øver med aksent i “bønder” og “bønner”. På søndagsmiddag Guttorm lager meksikanske gryten, den kulinariske revolusjonen har ikke startet, gjenstene er Andreas Oppdahl og Torulf Møllestad. Jeg leser Knulp av Herman Hesse på italiensk. Et av mine første ord på norsk er Potteelefanten.