funeral and my last speech for Reidar Conradi

Funeral with picture and songs
“Og slikt vil det alltid bli, min tanke er fri!”

Kjære Anne Britt, kjære alle 

  1. Du spurte meg om å fortelle om Reidars faglige virksomhet. I følge google scholar har Reidar publisert 348 vitenskapelige artikler fra 1971 til 2018. Software engineering felt internasjonalt hadde sin første konferanse i 1969 og  Reidar var med nesten helt fra starten og jobbet med de store i verden som Vic Basili (som du Anne Britt husker fra opphold i Maryland) til Nico Haberman på CMU i Pittsburgh. Software engineering handler om å produsere og formidler kunnskap om hvordan store programvare systemer, men også små apper på våre mobiler og device utvikles, testes og tas i bruk. Reidar har vært med å undervise og tiltrekke til forskning og veilede flere generasjoner av data studenter som er nå forskere, ledere og utviklere i IT industri og offentlig sektor og professorer på NTNU og andre norske og internasjonale universiteter.   Jeg tenker på Reidar hver dag, når jeg setter inn ord «kunnskap» eller «ny kunnskap» i artikler, master og phd oppgaver og søknad. Reidar pleiet å skrive med rød penn «++». Viktig tilbakemelding til alle oss, vi må anstrenge oss til mer, skrive litt mer og litt bedre.   
  2. For oss som jobbet med ham var Reidar mer enn software engineering og kunnskap. Min første interaksjon med Reidar var faktisk gjennom en fax maskin, det var desember 1988, jeg hadde fått stipend fra italienske utenriks Department  for å tilbringe 6 måneder i utland. min veileder i italia hadde foreslått jeg skulle tilbringe perioden i trondheim, som jeg ikke ante hvor det var og som jeg innbilte meg som et øde sted under is og isbjørner. Jeg sendte en formell brev, via fax til professor Conradi for å kommunisere om stipend, når jeg kunne starte og slikt. Reidar svarte med et lang brev, som også var en fax som rullet seg som faxene pleiet å rulle seg i den tiden. Det første jeg så var bilde av en katedral, Nidarosdomen, og når jeg begynte å lese, leste jeg om Ibsen, Vikinger og mye mer. Flere ganger i disse årene, når jeg ser Nidarosdomen tenker jeg på Reidar og den første faksen og jeg kan nesten lukte den typiske fax lukten.
  3. Jeg hadde aldri vurdert å velge Trondheim og NTH uten den fax.  Det er mange andre som aldri hadde valgt en akademisk karriere og aldri hadde valgt NTNU uten Reidar, hans engasjement for software engineering, forskning, og kunnskap generelt.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s